I fellesgarasjen te mine svigerforeldre fekk eg i vinter øye på ein herlig godsak
som sto te forfall på ein av naboanes parkeringsplass.
Ja, eg tenkte det samma som deg;
Tenk, setta DENNA te forfall!?
Uholdbart!
Te tross for detta gjekk det et halvt år før eg fekk fingen ut for å sjekka "statusen"...
*grøss*
Heldigvis va ikkje herligheten kasta,
men sto lika nedstøva i garasjen som før.
Så, svigers som fikse biffen =
retrolykke for snellemor!
(Dåkke må unnskylda dårlig bilde og lite "stilfulle" omgivelser, men forklaringen komme lenger nere!)
Denna lampå ose 70-tall,
ikkje minst på grunn av brunfargen.
Når me har kommt inn i nytt hus
(bare litt øve 4 veker igjen!!)
blir den nok lakkert svart.
Fram te den tid må den stå sammen me flyttekassar og rotete ting.....
Men så,
øve te EKTA lykke.
Tja, eg får vel heller sei at enden ihvertfall e go...
Dei siste 5 vekene har eg lagt på sofaen med ei bøtta trygt på høyre side.
"Sjukdommen" eg nevnte for ei stund siden,
som sette ein stoppar for kreative sysler og mamma-sønn-kos,
(ja egentlig alt....)
e ein ny liten skatt som ska bli lillebror eller lillesøster.
Gleden va stor når me i helgå fekk se det litla knøttet på storskjerm!
Så i mai blir me 4 i Snellefamilien!
Lykke :-)
Min nydelige Sebastian, 1 døgn gammal.
Håpe du har ein fin onsdag,
forhåpentligvis uten bøtta foran deg ;-)




ny.jpg)

